Om meg
Jeg har drevet med yoga og meditasjon siden 2019, og har tatt flere yogalærerutdannelser/kurs i årene 2022-nå.
Hos meg får du oppleve en rolig og god yoga, hvor vi tar oss tid til å lande, synke inn i oss selv og kjenne at vi kan gi slipp – samtidig som vi utfordrer kroppen og hodet litt.
Jeg startet med Ashtanga yoga i 2019, og tok blant annet et workshop hos Oslo Yoga romjula 2019. Ashtanga yoga er en krevende form for yoga, men det var den med mest struktur, som jeg klarte å «begripe» på egen hånd.
Etterhvert oppdaget jeg den mentale delen av yoga, med meditasjon og yoga Nidra. Dette gjorde at jeg skjønte at yoga ikke bare er det fysiske, men faktisk det som skjer i hodet vårt. Det fysiske er egentlig bare der for å hjelpe tankene våre/hodet vårt å stilne, fokusere, gi slipp.
Høsten 2022 startet jeg digital yogalærerutdannelse, men skjønte fort at jeg trengte mer fysisk tilstedeværelse, så jeg meldte meg på yogalærerutdannelse i Oslo. Siden har det blitt bygd på med flere utdannelser/kurs/traininger.
Høsten 2023 startet jeg med stolyoga etter forespørsel fra Revmatikerforeningen i Grue, og dette driver jeg fortsatt med.
Jeg har i perioder hatt «vanlige» yogatimer, privattimer og digitale timer (det siste mest på tegnspråk. Jeg har også blitt invitert til miniretreater og kurs som gjestelærer.
Nina Tenåsen
Yogalærer
Yogaen har blitt en del av livet – ikke bare noe som utføres på studio en gang i uka.
Yoga er for meg en livsvei.
Min yoga er et sted som ikke handler om prestasjon, men om å lande i kroppen slik den er.
Min historie:
Jeg kom til yoga fordi jeg ville bli mykere, fordi jeg drev med poledans, og trengte å bli mer fleksibel.
Jeg ble i yoga fordi jeg oppdaget hvor godt det var for hodet mitt, for mitt «point of view» til livet.
Det ble et sted jeg får puste, jeg får gitt tankene mine rom, jeg får en ro i kroppen jeg ikke visste om tidligere.
Jeg fikk kjenne på effekten av yoga spesielt gjennom våren 2020, da Norge var stengt på grunn av Covid-19. Da jeg oppdaget hvor god nytte jeg hadde av den mentale effekten av yoga, begynte jeg å tenke på de som hører dårligere enn meg.
Jeg hører nemlig dårlig, og får ikke alltid med meg det som skjer i yogatimer eller andre settinger, om jeg ikke har ekstra hjelpemidler (ekstra mikrofon etc), men enda får jeg ikke med meg alt.
Men – jeg har resthørsel.
Det er mange hørselshemmede og døve som ikke har såpass med resthørsel at de kan få med seg alle «småkommentarer» som blir sagt gjennom en yogatime – som ofte er med mye god veiledning og lærdom. Og under meditasjon/savasana får de i alle fall ikke med seg hva som blir sagt, om de legger seg ned og lukker øynene, slik de fleste gjør. Dette gjorde at jeg begynte å kjenne på et ønske om å bidra til å la hørselshemmede og døve få den samme opplevelsen og kunnskapen som hørende får.
Jeg er opptatt av at yogaen skal kunne gjøres av alle, uansett språk, om man føler seg stiv eller myk, sterk eller svak. Det er snakk om å finne yogastillinger som passer kroppen til den som utøver yogaen. Alle kropper er forskjellige, derfor kan alle oppleve å ikke få til ting som andre får til, eller at de får til ting som andre sliter med.
Målet med yogaen er jo ikke hva man får til med kroppen, men det som skjer mentalt, inni kroppen og inni hodet vårt!
Yoga – en kort landing
Sett deg godt til rette, på en matte, meditasjonspute, på en stol, i sofaen.
Kjenn at sitteknutene (beina du kjenner i baken) har god kontakt med underlaget.
Ta tre dype, rolige, myke pust; inn – ut – pause – inn – ut – pause – inn – ut – pause.
Så kan du la pusten gå normalt igjen.
La oppmerksomheten gå til føttenes kontakt med underlaget. Uten å identifisere, uten å forklare, kjenn hvordan det kjennes i kontakten mellom føttene og underlaget.
Er det punktvis kontakt, hele flater? Varmt, kaldt? Mykt, hardt?
La så oppmerksomheten gå videre til kontakten mellom baken og og underlaget.
Hvordan kjennes kontakten? For hvert utpust, forestill deg at du får mer og mer kontakt mellom baken og underlaget. La kroppen få lande, og jorde seg/ankre seg mer og mer.
La så oppmerksomheten gå tilbake til pusten.
Du trenger ikke påvirke pusten, la den gå i sin egen rytme.
Bare la oppmerksomheten være i pusten, enten følge lufta fra den kommer inn nesa, gjennom ganen, luftrøret, ned til lungene, og så ut fra lungene, gjennom luftrøret, ganen og nesa. Eller du kan la oppmerksomheten være på et punkt, for eksempel i lungene/brystkassa, og observer hvordan lungene og brystkassa utvider seg og samler seg etterhvert som lufta fyller lungene og flyter ut igjen.
Bli der litt, i noen pustesykluser.
…
Når du er klar, kan du rolig begynne å bevege på fingre og tær.
Sirkulere med håndledd og føtter.
Pust inn, la armene strekke seg ut til siden og opp så du strekker deg så lang du er – og pust ut, senk armene – gjerne samle håndflatene foran hjertet.
Nå har du gitt deg selv en liten reset, og kan fortsette med det du drev med <3
Litt mer om meg
Jeg er gift, ufrivillig barnløs (men har kommet fram til at det i mitt tilfelle var riktig – mer om det senere). Vi har 3 katter (i tillegg til de 3 vi har i de evige jaktmarker). Som tidligere nevnt er jeg hørselshemmet, og har i tillegg blitt diagnostisert med ADHD i voksen alder.
Jeg har drevet med (og kommer til å forsøke igjen) poledans, jeg er veldig glad i håndarbeid og det å lære om tradisjoner og gamle måter å gjøre ting på. Jeg er interessert i selvberging og «prepping» – selv om jeg ikke har fått kommet igang ordentlig med dette.
Hadde jeg fått tilbud om å flytte til en tømmerhytte langt oppi gokk, og var uavhengig av samfunnet/familien ellers, hadde jeg flyttet tvert. Jeg kan bli en potensiell eremitt, om du lar meg få lov!
Jeg vokste opp i et miljø med andre døve og hørselshemmede, og tegnspråk er mitt morsmål.
Hele mitt arbeidsliv har jeg vært i hørende miljøer, der jeg uten å være klar over det selv, slet meg ut ved å la hjernen jobbe på «overdrive» for å få med seg alle lyder og alt som ble sagt rundt meg – samtidig som jeg skulle gjøre jobben min. Dette har (sammen med andre ting) gjort at jeg til slutt møtte veggen, og nå forsøker å finne en ny bærekraftig (moderne ord) måte å leve livet på.
Med tanke på hvordan jeg har slitt med kapasitet de siste årene så har jeg kommet fram til at det var riktig at min kropp ikke ville bære fram et barn. Jeg tør ikke tenke på hvordan hverdagen hadde vært om jeg også skulle sørge for et barn i tillegg til meg selv og min helse. Etter hvordan jeg kjenner meg selv hadde jeg satt barnet først i ett og alt, og endt opp med å kanskje ikke overleve – så brutalt vil jeg si det.
Så kroppen min visste hva den gjorde der.
I tillegg har jeg i de senere år fått yogaen som en stor hjelp – jeg har fått sortert i noe, noe er fortsatt midt i en prosess, og jeg har fått en annen måte å reagere på livet – dette mener jeg er takket være yoga.
Mitt Galleri
Selv om jeg som regel tar bilde av andre, så har jeg fått tatt bilder av meg selv også – som viser min vei i yoga.
